Barn får også ryggplager

_P104182

Ryggplager etableres ofte tidlig og kan følges gjennom livsløpet hos enkelte grupper (7). Det ser ut til at manuell behandling sammen med trening er gunstig for behandling av ryggplager hos barn og unge (8).

På klinikkene våre er vi opptatt av bevegelse og forebygging. Det ene kan ikke skje uten det andre. Mye forskning innen rehabilitering av skader tar frem viktigheten av gode grunnleggende bevegelsesmønstre – hvordan vi lærer bevegelser fra spedbarn av. Linken nedenfor tar deg til en side med en video av Baby Liv om hvordan hun lærer seg bevegelse.

The next 25 years

God nakkefunskjon hos barn

God nakkefunksjon er grunnleggende for barnets generelle utvikling, koordinasjon og integrering av sanseinntrykk. Barn er annerledes enn voksne på mange måter, de har et uferdig nervesystem, de er mykere og mer bevegelige. Størrelsen og tyngden på hodet relativ til kroppen er mye større enn hos voksne.

Noen av de hendelsene som kan påvirke nakkefunksjonen hos barn er:

En tøff fødsel, fødselsforløsende hjelpemidler som vakuum eller tang, sete-leie eller tvilling-leie. Kiropraktikk på baby
Hos større barn kan traumer og stress også påvirke nakkefunksjonen.

Etter en grundig undersøkelse består behandlingen hos kiropraktoren av lette trykk for å få tilbake normal funksjon i nakken. Deretter gis det råd, veiledning og øvelser som foreldrene kan gjøre med barnet hjemme. Noen barn trenger kun noen få behandlinger og en ettersjekk, og andre trenger oppfølging hos barnefyisoterapeut i tillegg. Kiropraktoren henviser til barnefysioterapeut, bildediagnostikk eller legespesialist der det er nødvendig.

Hva kan foreldrene gjøre?

  • Stimulere bevegelse, koordinasjon og variasjon i bevegelse
  • Trene nakkemusklene ved å la barnet ligge på magen når det er våkent og opplagt
  • Bruke klær som gjør det lett for barnet å krabbe
  • Gi trygghet og omsorg
  • Gi barnet mulighet til å delta på fritidsaktiviteter som stimulerer barnets fysiske utfoldelse
  • Gå forran med et godt eksempel

Hva er positivt for barnet?

  • Krabbing er helt nødvendig for å stimulere hjerne, muskulatur og skjelett. Det vil også utvikle koordinasjonen.
  • Et barn må forandre på stillingen, ellers blir det liggende slik til det blir flyttet. Varier plassering fra gang til gang. I sengen bør det legges på høyre og venstre side annen hver gang.
  • Synsinntrykk burde plasseres slik at barnet ikke ser i samme retning bestandig
  • Ikke la barnet sitte for lenge i en babystol. 10-15 minutter er nok i begynnelsen.
  • Det er viktig å støtte bakhodet med hånden når barnet ikke kan holde hodet selv, både når man løfter det og holder det i en sittestilling.
  • Det er sunt for et barn å ligge på magen når det er våkent. Begynn så tidlig som mulig med dette. La det løfte hodet og ryggen. Da blir ryggen og nakken sterk, og barnet utvikler bedre koordinasjon og motorikk.

Spedbarnskolikk

2

Babyen din gråter hjerteskjærende og intenst. Trekker beina oppunder seg, fekter med armene og presser hodet bakover. Trøst hjelper ikke. Det som skulle være en fredfull tid sammen med den nyfødte har utviklet seg til småbarnsforeldres verste mareritt. Kolikk er en tilstand som viser seg ved at barnet gråter utrøstelig hver dag i en lengre periode. 10-15 % av alle barn får kolikk.

Kolikk kommer som regel i løpet av de første 2-4 uker etter fødsel, og symptomene varer skjelden lenger enn tre måneders alder.

Tegn på kolikk:

  • periodevis, uforklarlig, intens skriking hos et ellers friskt barn
  • beina trekkes ofte opp mot magen
  • hode og overkropp bøyes ofte bakover
  • urolige arm- og benbevegelser barnet er oftest helt utrøstelig

Kiropraktorbehandling av kolikk

Når kiropraktoren velger å behandle et kolikkbarn, vil det alltid i forkant ligge til grunn en grundig undersøkelse av barnet og en dyptgående samtale med en eller begge foreldrene. Selve behandlingen er meget skånsom, og prinsippet er det samme som ved behandling av voksne, nemlig å få muskulatur og ledd til å bevege seg normalt.

Behandlingen er ikke forbundet med ubehag eller plager for barnet.

Rådgivning er en vesentlig del av behandlingen. Amming, kost, morsmelktillegg, søvnatferdsmønster, hvordan bære barnet, hvordan trøste barnet er gjerne temaer som blir berørt.

Forskningsresultater:

Barn med kolikksmerter kan ha utbytte av kiropraktorbehandling. Dette støttes av flere forskningsrapporter fra bl a Danmark, Norge og Syd-Afrika, som viser at barn med kolikksymptomer blir betydelig bedre av kiropraktorbehandling. I Norge refereres det ofte til en undersøkelse hos en kiropraktor i Bergen hvor den manuelle delen av behandlingen hadde like stor effekt (70% ble bedre av kiropraktorbehandling) som en kognitiv intervensjon d.v.s. råd og veiledning av foreldrene (60% av barna ble bedre) (1).  En Cochrane gjennomgang konkluderer med at det trengs mer forskning på effekten av manuell behandling av manuell behandling av barn med kolikk (2).  I en nyere studie (3) som ikke var med i Cochrane gjennomgangen viste at babyer som fikk kiropraktorbehandling gråt signifikant mindre etter 8 og 10 dager i forhold til babyer som ikke fikk slik behandling.  Hvorvidt foreldrene visste om barnet var i gruppen som fikk behandling eller ikke, hadde ingen betydning.

Sengevæting

Sengevæting (enurese) er definert som frivillig eller utilsiktet vannlating om natten eller på dagtid. De fleste tilfellene skjer på natten, og enurese er derfor bedre kjent som sengevæting. Barn blir som regel tørre mellom 1,5 og 4 års alder. Manglende tørrhet regnes som normalt inntil barnet er 5 år, så det er først etter det man tar i bruk enuresebegrepet.

Dersom vi går utifra at enurese betyr mer enn 1 våt natt per uke, er forekomsten følgende:

  • 50% av 3-åringer
  • 10-20% av 5-åringene
  • 10% av 6-åringene
  • 5% av 10-åringene
  • 1-2% av 15-åringene

De aller fleste blir bra av seg selv. En sjelden gang vedvarer plagene som voksen.

Det er viktig å ikke blande sengevæting med inkontinens. Hos barn er inkontinens sjeldent, og foregår mest hos jenter. Dette vil kunne diagnostiseres hos legen med utralyd og andre prøver.

Hva er årsaken til enurese?

De vanligste årsakene til enurese er at blærekapasiteten er for liten eller at nervesystemet og signalstoffene mellom hjernen, blæra og nyrene ikke er ferdig utviklet.

  • Antidiuretiske hormonet (ADH) skilles ut fra hjernen når man sover for å sette ned urinproduksjonen.
  • Nervesignalene mellom blæra, lukkemuskulaturen og hjernen skal sørge for at kontrollen over vannlatingen skal skje automatisk om natten. Barn med sengevæting har ikke automatisk kontroll over dette.
  • Søvn kan også være et problem. Hvis urinmengden er for stor i forhold til volumet til urinblæren skal vanligvis hjernen få beskjed om at blæren er full, noe som normalt skal vekke et barn. Barn med sengevæting sover derimot veldig tungt, og våkner ikke av dette. Selv et alarmteppe, som er et vanlig behandlingstiltak, vekker ofte resten av familien før barnet selv.
  • Ved infeksjon eller annen sykdom i urinveiene kan man også oppleve ukontrollert vannlating. Sykdom i nervesystemet kan også være en årsak.
  • Psykiske lidelser er en relativt uvanlig årsak, men stress kan ofte være med på å utløse en periode med sengevæting. Problemer hjemme, på skolen eller andre psykiske påkjenninger kan være assosiert.
  • Arv er også viktig. Hvis en eller begge foreldrene tisset i sengen som barn, er det økt sjanse for at barnet vil gjøre det.

Hvordan behandles enurese?

Behandlingsmetodene er mange, og skal velges opp mot riktig årsak. Først må man utelukke sykdom.

  • Dersom man mistenkerforsinket produksjon av ADH kan barnet ha en effekt av dette hormonet i tablettform eller som nesespray før barnet legger seg. Medisinen skal nedsette urinproduksjonen om natta. Den må derimot tas over lang tid, og mange får tilbakefall når de slutter. Ellers kjenner man ikke til betenkelige bivirkninger ved denne behandlingen. Dersom en ikke ønsker å bruke medisinen kontinuerlig kan den likevel være til stor hjelp ved at den kan brukes når barnet er på reise, på leirskole og lignende.
  • Hvis barnet sover tungt har man lenge anbefalt alarmteppe. Minialarm i trusen er også en mulighet, og er lettere å bruke. Ved hjelp av vibrasjon og lyd skal barnet lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse, og etter en stund med øving våkne før det er for sent.  Tissematten eller minialarm utlånes av Helsestasjonen eller PPT-tjenesten.
  • En type nervemedisin som også brukes mot depresjoner, har en effekt hos ca halvparten av pasientene. Disse medisinene har en del bivirkninger med munntørrhet og døsighet dagen etter. De ble brukt mye før, men i dag er de betraktet som en nødløsning.

Dokumentasjon av kiropraktisk behandling av enurese.

Det finnes noen mindre studier som peker i retning av at kiropraktisk behandling kan ha en positiv effekt mot enurese (4,5 og 6). Likevel er disse studiene for små og med for kort oppfølging til å gi noen endelig konklusjon. Mer forskning er nødvendig innenfor dette området, og større og bedre studier vil forhåpentligvis gi oss flere svar.

Hva kan barn og foreldre gjøre selv?

  • Etter å ha vært hos legen for å utelukke andre plager, er det flere tiltak familien kan iverksette, bl.a. alarmapparat som allerede nevnt.
  • Det er svært viktig at barnet selv er motivert for å bli tørt før tiltak settes i gang.
  • Dagbøker med belønning har blitt mye brukt, som f.eks. en gullstjerne for en tørr natt. Dette fungerer bra i mange tilfeller, og det er viktig å opptre støttende og oppmuntrende. Barnet må ikke få følelsen av å bli straffet dersom hun eller han er uheldig. Det hjelper også at barnet selv ta ansvar i behandlingen og føre kontrollskjema over tørre netter.
  • Tren opp blærevolumet og lukkemuskulatur ved å oppfordre til å utsette dobesøk på dagtid. Vær derimot OBS på at det alltid skal være et toalett i nærheten, og at det ikke oppleves som tvang.
  • Begrens væskeinntaket før leggetid.
  • Vekk barnet og følg det på toalettet rett før foreldrene skal legge seg.
  • Beskytt madrassen med plast. Et håndkle kan legges på våt flekk resten av natten.
  • Bruk av bleier om natten frarådes, da dette vedlikeholder plagene.
  • For større barn er det foreslått at det kan være oppdragende å selv skifte sengetøy, så lenge det ikke oppfattes som straff. Oppmuntring og belønning virker bedre enn kritikk og straff.

Om KISS/KIDD

KISS kan forstås som en nakkelåsning som påvirker barnets utvikling og velbefinnende. Tilstanden er mye omtalt i media, men dårlig dokumentert som selvstendig diagnose. Ofte blir denne «diagnosen» hengende ved barnet og skaper unødig engstelse hos foresatte. Legen og manuell medisineren, Heiner Biedermann begynte å bruke begrepet KISS på begynnelsen av 1990 tallet.  Mer forskning er nødvendig for å vite om manuell behandling har en gunstig effekt på barn som har symptomer knyttet til begrepet KISS/KIDD.

KIDD er betegnelsen for et større barn med et KISS problem. KISS-KIDD er ikke en sykdom og er ikke en anerkjent diagnose. KISS er betegnelsen for » kinematic imbalance due to suboccipital strain». KIDD er betegnelsen for «KISS-Induced Dysgnosia and Dyspraxia»
  • Dysgnosi: sanseintegrasjons forstyrrelse
  • Dyspraxia: Klossethet

Referanser

(1) Olafsdottir E, Forshei S, Fluge G, Markestad T. Randomised controlled trial of infantile colic treated with chiropractic spinal manipulation. Arch Dis Child. 2001 Feb;84(2):138-41.

(2) Dobson D, Lucassen PL, Miller JJ, Vlieger AM, Prescott P, Lewith G. Manipulative therapies for infantile colic. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Dec 12;12:CD004796. doi: 10.1002/14651858.CD004796.pub2.

(3) Miller JE, Newell D, Bolton JE Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial. J Manipulative Physiol Ther. 2012 Oct;35(8):600-7. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.09.010.

(4) Leboeuf, C., Brown, P., Herman, A., Leemburggen, K., Walton, D., Crisp, T. C. J Chiropractic care of children with nocturnal enuresis: A Prospective Outcome Study.ournal of Maniplative Physiol. 1991. Ther. Feb; 14 (2): 110-5

(5)  Reed, W. R., Beavers, S., Reddy, S. K., Kern, G. Chiropractic management of primary nocturnal enuresis. Journal of Maniplative Physiol. Ther. 1994. Nov-Dec; 17 (9): 586-600

(6)  Reed, W. R., Beavers, S., Reddy, S. K., Kern, G. Chiropractic management of primary nocturnal enuresis. Journal of Maniplative Physiol. Ther. 1995. Apr; 18 (3): 184-5

(7) Dunn KM1, Hestbaek L, Cassidy JD.  Low back pain across the life course. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2013 Oct;27(5):591-600. doi: 10.1016/j.berh.2013.09.007. Epub 2013 Oct 5.

(8) Calvo-Muñoz I1, Gómez-Conesa A, Sánchez-Meca J.Physical therapy treatments for low back pain in children and adolescents: a meta-analysis.BMC Musculoskelet Disord. 2013 Feb 2;14:55. doi: 10.1186/1471-2474-14-55.