Albu og hender

Golfalbue/tennisalbue

Tennisalbue er en tilstand som ikke bare rammer tennisspillere. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte over knokkelen på utsiden av albuen. Smerten forverres ved aktivering av involverte muskelgrupper som ved grep, bakoverbøyning av håndleddet samt ved ut-tøyning.

 
Smerten kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Smerteopplevelsen kan være borte ved hvile av armen. det er ikke uvanlig om pasienten føler nummenhet i smertefulle området. de fleste rapporterer dessuten om stivhetsfølelse i musklene rundt albuen. Det er sjelden nødvendig med billeddiagnostikk for å stille en korrekt diagnose. Omtrent halvparten av de som utvikler en kronisk tilstand vil oppleve en spontan bedring ved at man regulerer sin egen aktivitet i forhold til hva man tåler.
 
Men dette er en tilstand som fort kan utvikle seg til å bli kronisk. Søk derfor hjelp hvis symptomene vedvarer. Du kan selv bidra med å tøye involverte muskelgrupper. Dette kan kiropraktoren vise deg. Samtidig bør du få et øvelsesprogram som du kan gjøre hjemme. Ofte er denne type tilstander ledsaget av et høyt spenningsnivå i musklene i nakke, skulder og arm. Det er derfor viktig å undersøke nakke og øvre brystrygg hvor man erfaringsmessig finner forhold som forårsaker den økte muskelspenningen.

Golfalbuen er betydelig sjeldnere enn tennisalbuen, men tilstanden har mange likhetstrekk. Den store forskjellen er at den involverer musklene som bøyer håndleddet og smertene er lokalisert på innsiden av albueleddet.

Mobilisering av albue kombinert med øvelser gir bedre resultat en kortisonbehandling på lang sikt for lateral epikondylitt (15). Dette er basert på en RCT av Bisset el al (2006) hvor pasientene fikk manipulasjonsbehandling av albue i kombinasjon med øvelser, kortikosteroide injeksjoner eller vent-og-se.

Den manuelle behandlingsgruppen hadde bedre resultat enn vent-og-se i de første seks ukene og bedre enn kortikosteroid-gruppen etter seks uker, hvor det var en høy rate av tilbakefall. Etter 52 uker var det ingen forskjell mellom vent-og-se og den manuelle behandlingsgruppen, men vent-og-se og kortikosteroid-gruppen hadde et høyere forbruk av ytterligere behandling og bruk av NSAIDs.

Kontakt oss dersom du lurer på om din plage kan behandles av kiropraktor.

Slitasjegikt i håndleddet

Håndleddstøtten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og «gnisnings»-følelse og hevelse er de vanligste symptomene. Sikker diagnose kan gjøres ved røntgen eller ultralydundersøkelse.

Behandling er gjerne med avlastning og kan gjøres effektivt hvis man benytter en håndleddsstøtte som man kjøpe in bandasjistforretning. Betennelsesdempende medikamenter i pilleform eller gel kan hjelpe. Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale. Bevegelse er viktigst. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.

Carpal Tunnel Syndrom

Hvis du mister følelsen i fingrene samtidig som fingrene gjør vondt, da kan det hende du har en tilstand som kalles carpal tunnel syndrom. Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro og det kan hjelpe å riste eller massere hånden.

Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.
Nedover armene våre går det mange nerver og blodårer. Nervene styrer musklene og setter oss i stand til å føle både smerte og berøring. I håndleddet går en av nervene gjennom en tunnel som kalles karpaltunnelen. Her kan det bli for trangt og da oppstår det problemer.

Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro og det kan hjelpe å riste eller massere hånden. Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.
Karpaltunnelsyndrom kan oppstå dersom man gjør repeterende bevegelser, f.eks. med en saks, eller etter å ha skrevet mye på et tastatur, men det kan også oppstå uten noen spesiell foranledning.

Slitasjegikt i fingrene

Slitasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingrer samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for «heberdenske knuter».

Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger slitasjeforandringer i leddene.

Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden. Bruk av glucosaminsulfat har vist lovende resultater i behandlingen av slitasjeforandringer i ledd. Spør kiropraktoren for mer informasjon

Seneskjedebetennelse

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp. Av og til kan en merke en «knitrende» lyd og følelse. Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bøtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

Referanser

(15)    Bisset L, Beller E, Jull G, Brooks P, Darnell R, Vicenzino B: Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: randomised trial. BMJ 2006, 333:939.

phone-handset linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram